Rart å tenke på.

Det et litt rart å tenke på, at egentli kunne vi ha fått smått igjen i Juli, men slik ble det ikke for den lille spiren mistet jeg.

Men jeg klager ikke, å kommer ikke til å syte eller sørge noe mere over den spiren. Men der er rart alikavell, jeg er bare glad jeg ble gravid ganske fort igjen, ellers tror jeg at det hadde blitt tøffere i Juli. Men spiren vil alltid bli husket, for jeg kommer ikke til å glemme det som sjedde i november i fjor, for det var en tung tid. Men jeg hadde MYE støtte rundt meg, å uten det ville jeg nok ikke taklet det svært bra.

Å jeg vet jeg var veldig KORT på vei, men alikevell er det vanskeli når slik skjer, men det er lettere å tenke: Bedre tidlig en senere.