Jeg savner ikke den delen der jeg brukte å være hos min bilogiske far.
Så litt bakgrunn for det, å jeg legger ikke ut alt her. For dem nærmeste vet alt.
Han kom med ett brev til meg når jeg var 14 år gammel, der det stod: Om ikke jeg kom med en unnskyldning til han og min stemor, så ville han ikke ha noe med meg å gjøre, å jeg fikk heller ikke lov til å ta noen form for kontakt med mine småsøsken ( å det er 4 av dem nå)
Å at jeg levde i min absurbe verden.
jeg regner med at unnskyldningen hann ville ha: var at noen penger forsvant fra min pengbok, å jeg beskyldte dem. Men det er så mye mer som ligger bak, men som sakt, dem som "trenger" å vite alt, vet alt.
Å bare slik at ting ikke blir missforstått, så savner jeg selvsakt mine småsøsken å tiden med dem, dem savner jeg hver dag, å det gjør utrolig vondt å vite at dem er der ute, å dem vet mest sannsynlig ikke noen ting om meg. Men dem er i mitt hjerte, dem 3 jeg fikk lære å kjenne.
Min lillebror som kom til verden i august 2010 kjenner jeg selvsakt ikke til, å må si det er litt merkelig at jeg har en lillebror som er født måneden før min datter. Å at jeg har en sønn på 5 år, å at lillebroren min heter akkurat det samme som han.
Å JA han vet om at han har barnebarn, å han vet iallefall hva gutten min på 5 år hete.
så vet ikke hva han tenkte eller hva som gikk gjennom hodet deres da dem velgte navnet på gutten..
Men det skal jo da sies at sønnen min har jo da ett utrolig fint navn, så sjønner sånn sett navnevalget.
Det var litt.
Huff, Linda.. Det var ikke hyggelig lesning! Skjønner veldig godt at du savner søsknene dine, må være tungt å ikke få ha kontakt med dem! Det trøster likevel å lese at du er sterk, og at du vet at det ikke er din feil at det er slik. Ingen skal måtte oppleve noe slikt i en alder av 14 år! Håper likevel at alt en gang ordner seg slik du vil at det skal være, og at du en dag får ha den kontakten med søsknene dine som du fortjener! Du er tøff som deler dette med oss! :)
SvarSlettDet er veldig tungt, å jeg har vært ganske så langt nede til tider, men jeg er blitt sterkere, å lever i håpet og troen at en dag, en dag skal jeg snakke med søskene mine, å dele all verden med dem, å da skal dem få treffe sine tante/onkel unger.
SvarSlettTakk for at du synes jeg er tøff som deler.
jeg synes det er best å få ting ut, istedenfor å holde det inni seg, for det gjorde jeg før, å da fikk jeg angst anfall og hadde det ikke helt bra psykisk for å si det slik.
men jeg har snakket med mange om dette og mer, så jeg har det kjempe bra.
eneste som sliter på meg nå, er når jeg ser dem på City nord, eller i Byen. Men jeg har lært meg å takle den smerten som strømmer igjennom hjertet mitt da.
Å når du snakker om tøff, så synes jeg du er tøff som deler det du deler på din blogg.
Håper alt blir bra for dere, at celegiften og alt skal fungere. Lykke til :)