lørdag 1. mai 2010

Nydlig dikt til dem som har mistet et barn.

Var du nødt til å forlate meg før du kom?
tårene renner, som elv, som flom!

Gråter meg i søvn hver eneste natt.
tenk, bare tenk, alt det fine vi skulle hatt.

Hadde deg aldri, men du var likevel så vond å miste
kommer til å savne deg, hver dag, til den siste!

Du skulle jo komme og forandre alt mitt,
er det noe jeg har tungt for å glemme, er det livet ditt.

Tenk om du hadde fått leve, vokse og bli stor
du skulle blitt uendelig mye elsket på denne jord

Hadde vært en ære å kjenne deg vokse inni meg
skulle vært der, delt alt det gode og onde med deg.

Du skulle vært her, leket og smilt hver dag
bare en ting hadde betydd noe, at vi var i lag

Men du er nok borte, ingenting kan gjøres
det vises nok på meg, for overalt kan gråten høres

Livet går videre det, det kan jeg ikke glemme.
en ting er sikkert, i mitt hjerte hører du hjemme

Du er i min tanker, hver dag, hver natt
som en evig påminnelse på hva vi skulle hatt!

(tenker litt på den jeg skulle hatt i Juli i år, som forlot meg like fort som et lyn. en dag gravid, neste dag ikke. Fin dato ville det blitt, 12 Juli samme dag som 7års dagen til meg om min kjære. Heldigvis ble jeg fort gravid igjen, men kommer aldri til å glømme min lille venn)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar